Bør roboter ha rettigheter? Underlig spørsmål. Denne problemstillingen har jeg aldri tenkt på.
En oppfinnelse til bruk i US army. En robot leter opp og redder sårede soldater.
I Aftenposten 21.oktober 07 s. 19 er det en liten notis med denne overskriften. Det refereres til Berlinske Tidende. Etisk Råd i Danmark har opprettet en egen nettside om robotteknologi. Der vil de ha en diskusjon rundt etiske sider ved den forventede utviklingen av roboter. Bør roboter som ligner mennesker eller dyr ha rettigheter? Det vises bl.a. til at det i dag er mulig å forbedre sin hørsel slik at en kan høre hva naboen sier langt unna. Det er utviklet robotdyr som oppfører seg slik at mennesker blir følelsesmessig knyttet til det. Målet med sidene er å la danskene ta del i debatten omkring mennesket og maskinen.
Intet nytt under solen. Dette er en gammel og stadig tilbakevendende problemstilling, også i litteraturen; menneskets ubendige trang til kunnskap og dets evne til å søke den uansett konsekvenser. Derfor vil nye tider og nye oppdagelser stille oss overfor stadig nye etiske problemstillinger
Leonardo da Vinci, en av renessansens pionerer, skal ha angitt følgene begrunnelse for ikke å ha publisert sin oppfinnelse av dykkerdrakten og dykkerklokken: "Jeg er redd for at menneskets onde natur vil få det til å benytte disse ting til utøvelse av mord på havbunnen." Og mange er de bøkene i middelalderen som tar opp menneskets forsker- og kunnskapstrang som et etisk dilemma. Jeg anbefaler sterkt Goethes Faust i oversettelse av Andre Bjerke. Forordet er særdeles nyttig og interessant. Her rulles historien om menneskets kunnskapstrang opp. Det har kostet å erverve seg selv og verden ny kunnskap. I vår vestlige verden er vi heldigvis ikke der lenger at det er risikabelt å tilføre oss selv og verden ny kunnskap. Vi risikerer ikke lenger bålet eller å bli beskyldt for å ha solgt vår sjel til djevelen. Men den gamle litteraturen er likevel aktuell i forhold til kunnskap og etiske problemstillinger. Hva er rett og galt i anvendelsen av kunnskapen. Og hvor langt skal vi kunne gå for å erverve oss kunnskap ? Middelalderen hadde blant annet menneskekroppen som et tabuobjekt. Det var forbudt å dissekere lik. Tabuet måtte brytes for å kunne skaffe seg kunnskap om menneskets anatomi. Legen Vesalius stjal lik på galgebakken i Bruxelles og Louvain. Loven og kirken ble trosset. Legekunstens greske fedre og autoriteter i Europa, Hippokrates og Galenos, ble "angrepet". Gammel kunnskap ble overtro eller uriktige beskrivelser ble erstattet med ny viten. I dag er vi glade for alt mot som er utvist for å skaffe menneskeheten god og trygg medisinsk kunnskap. Men vi vil videre og videre. Vi vil erkjenne verden rundt oss for å beherske.
Hvor langt er det riktig å gå? Og hva er rett og gal bruk av kunnskapen vi får. Stadig aktuelle problemstillinger. Gidder noen i dag å være i denne debatten og ta stilling?
Jeg synes det er ganske interessant å kikke på de danske sidene.
PS til slutt!
Jeg er ikke oppdatert på robotproblematikk. Men noe jeg har tenkt på er følgende: I dag risikerer vi vel kanskje mer ved å mene noe om rett og galt? Det er ikke in. Jeg kom tilfeldigvis til å høre en andakt nylig som hadde denne innledningen: "Du er ikke noe dyr" Så fulgte en del konsekvenser av denne påstanden. Andaktsholderen tok blant annet stilling til genmanipulering og forskning på befruktede egg.
)))
((
auto insurance qjje
