Samfunnet endrer seg. Hver tid viser nye uttrykk for fattigdom. Jeg tror aldri vi kan bekjempe fattigdom helt. En av grunnene er at vi definerer fattigdom i forhold til et gjennomsnitt. Da vil det alltid være fattigdom. Men for den som kjenner på at pengene ikke strekker til og at barna ikke får delta i det kameratene får være med på, betyr definisjoner lite. Vi vet mye om hva som er årsak til fattigdom
- Utestenging fra arbeidslivet
- Arbeidsløshet
- Aleneforeldre med en eller ingen inntekt
- Rus, sykdom
Fattigdom fører til store sosiale skillelinjer og gir barn ulike oppvekstvilkår. Fattigdom må bekjempes. Jeg har ikke opplevd å bli tatt på alvor
OBS OBS. Mange enkeltmennesker opplever ikke at de blir tatt på alvor, og fnyser av påstanden om arbeiderpartiets bekljempelse av sosiale ulikheter. De har erfart ulik behandling på kroppen. Det er det triste. Det er ikke alltid at den politiske viljen og intensjonen bak lover og retningslinjer harmonerer med praktiseringen i byråkratiet. Blogger rundt om forteller om det.
Politikere som ombudsmenn og -kvinner
Politikere skal ikke bare vedta lover, de skal også være ombudsmenn og –kvinner, følge med på hvordan den politiske viljen utøves utover i landet og hvordan mennesker blir behandlet i det offentlige velferdssystemet. Her vet jeg ikke om jeg skal skryte så mye av “mine egne”. Men jeg har heller ikke erfaring med at andre politikere er så opptatt av det heller. Hører jo Frp, men det partiet har ingen strategier for å bekjempe fattigdom. Det forløsende ord fra den siden er privatisering og konkurranseutsetting. Det løser ikke fattigdomsproblemet, snarere tvert i mot.
Hvem har strategiene i kampen mot fattigdom?
En må ha strategier i kampen mot fattigdom og aktiv innsats. Vel har antall barn som vokser opp i fattige familier økt siden 2006 (under Bondevik-regjeringen faktisk uten at det unnskylder AP, men rett skal være rett nå i valgtider)
Arbeiderpartiet har det – om enn ikke tilfredsstillende. Jeg plukker ut det jeg mener er viktig.
1. Arbeid for alle er jobb nr. 1. Arbeid er det mest effektive virkemidlet. Alle må jo se det arbeidet AP og de tre samarbeidspartiene har lagt ned i dette.
2. Inkluderende arbeidsliv, Viktig med integrering av innvandrere i arbeidslivet. Viktig med muligheter for arbeidstilpasninger for personer som ikke kan gi 100 % i arbeidslivet. Viktig ikke å svekke arbeidsmiljøloven. Det så vi forsøk på i forrige periode
3. Tiltak i forhold til enkeltpersoner og familier med rusproblemer. Her venter jeg på noe konkret. Vanskelig med et fagfelt som spriker i alle retninger.
4. Aktiv innsats mot sosial dumping
5. Vekk med betaling for å holde barna borte fra barnehagen, nemlig kontantstøtten. Kontantstøtten hindrer mange barn i å komme inn i miljø som stimulerer til norskopplæring, til å få utvikle sosiale ferdigheter og få venner . Dette er viktige tiltak mot fattigdom og isolasjon.
Jeg vet ikke om du er enig. Men hvis du nikker til noe av dette, kan du kanskje stemme AP. Noen mandater vipper. Alle stemmer teller.
