Forsker Janicke Heldal Stray, pedagog og forsker ved Universitetet i Oslo, sier, ifølge Dagsavisen 5.mai 2011, at det er utrolig at regjeringen fjerner elevenes arena for demokratiopplæring. Slik kan vel bare en fra skrivebordet si det. Jeg siterer bare noe av det hun har sagt, så les artikkelen der hun refereres. Hun er opptatt av ”Demokratisk medborgerskap i norsk skole”. Og doktoravhandlingen hennes er en kritisk analyse av situasjonen.
Ja, elevrådsfag, valgfag demokrati – høres så flott ut. Disse fagene fungerer dårlig. De blir for teoretiske, og det er bare noen som velger disse fagene. Opplæring i demokrati må gjelde alle elevene, og demokrati, eventuelt det motsatte, lærer elevene der de er i det daglige. De lærer det av måten rektor styrer skolen på, de lærer av lærerens ledelse i klasserommet, de lærer i omgangen med hverandre og i måten de voksne møter dem på i skolehverdagen. De lærer i måten beslutninger taes. Er de selv blitt involvert? Har de bidratt der de har muligheten? Demokratiopplæring er mye mer viktig enn å avgrense det til et fag med kompetansemål.
Jeg støtter regjeringen som tar vekk valgfag demokrati som valgfag i skolen. Men den tar ikke vekk målet om at skolen skal være en demokratisk organisasjon, en organisasjon som preges av samarbeid, medvirkning, respekt og likeverd.
Dette må nedfelles i skolens organisasjonsplan, en plan som sikrer medbestemmelse for elevene – ikke bare for de ansatte regulert gjennom hovedavtalen.
Dette må nedfelles i lokale mål og tiltak for å fremme respekt og likeverd.
Dette må nedfelles i mål og tiltak som forplikter alle nivåer i samarbeid.
Dette har de fleste skoler vil jeg tro. Men det er her støtet må settes inn om en vil styrke demokratiopplæringen. Det er i det levende livet en lærer å omgås alle, utvikler egen sosial kompetanse og øves i demokratiske prosesser. Det er krevende både evnemessig og tidsmessig, men dette er en livslang prosess. Viktig at den starter tidlig.
Dessuten må en ikke glemme all den teoretiske demokratiopplæringen som allerede ligger der i fag som for eksempel samfunnsfag, historie og religion/etikk.
Jeg besøkte en afrikansk skole i Tanzania for en del år siden. Jeg så skolens mål henge på veggen på rektors kontor. Elevene samlet seg på en skoleplass for å vise sine gjester ære og synge for dem. Jeg benyttet anledningen til å holde en liten tale, og der spurte jeg dem om de kunne gjengi skolens mål. ( Jeg er ikke helt sikker på om rektors mål, lærernes mål og elevenes mål er de samme i alle skolene i Norge). Elevene sa øyeblikkelig i kor. ”Academic achievement, disiplin and cooperation” (Kunnskaper og ferdigheter i akademiske fag, disiplin og samarbeid). Jeg spurte dem om hvorfor de hadde akkurat disse målene. ”Because Africa needs it” (Fordi Afrika trenger det) – var svaret.
Det er viktig for Arbeiderpartiet at barn og unge i Norge ikke bare sikres rett til opplæring, men også har rett til samme kvalitet. Derfor tror vi på enhetsskolen. Det er en offentlig oppgave. En er historieløs om en tror at oppstykking og privatisering skulle kunne erstatte den offentlige enhetsskolen eller gjøre den bedre. Det er viktig å gi likeverdig akademisk og yrkesrettet opplæring. Det er like viktig å fremme sosial kompetanse og demokrati. Derfor vil Arbeiderpartiet blande seg inn i hvordan skolen drives og hvordan elevene møtes av de som jobber der.
Akademiske eller yrkesrettede kunnskaper og ferdigheter kan erverves hvor som helst og når som helst, men sosial kompetanse og demokratiforståelse og kompetanse lærer en kun over tid i samværet med sin nærmeste. Derfor er hjemmet og skolen – og vennekretsen i det daglige – de viktigste læringsarenaene. Det er noe å tenke på. Å krangle om et valgfag med kompetansemål blir blåbær i sammenhengen.
PP new jersey car insurance 
