Jorddunsten er over. Her skulle ha vært lagt inn mange bilder, men denne håpløse plattformen greier bare små bilder, og jeg greier ikke å forminske. Det ligger sikkert bilder her.
Festivalstemningen sitter fortsatt i kroppen. Tre herlige dager i godt vær i ei lita grend, Stølan på Frøya, langt ute i havgapet. Rockefestivalen på Frøya bærer navnet Jorddunst.
Jorddunst er også kjent under navnene havgust, jordgust eller fjellgust og er en mytisk sykdom. Troen på at denne sykdommen finnes, er kjent langs kysten av Norge. Presten Erik Pontoppidan hevdet i 1752 at man kunne få sykdommen av å ligge eller sitte på bakken før St.Hans. Sykdommen førte da til smerter i leddene. Han anbefalte tran som behandlingsform for sykdommen. I dag mener mange at det å ligge på bakken før telen har gått, kan gi jorddunst som fører til revmatisme. Enkelte andre hevder sykdommen fører til blærekatar og i verste fall døden (Wikipedia)
Trekantskiltet ”Fare for jorddunst” er satt opp på Frøya. Det har i lang tid vært fare for en herlig mytisk sykdom som heter festivalfeber og musikkopplevelser. Og denne festivalen er ikke som andre festivaler. Den er stor, men liten, kjent, men ukjent, band med nasjonalt og internasjonalt ry strømmer til, men stedet har nesten ingen hørt om. Alle disse men faller etter hvert bort. Jorddunstfestivalen på Frøya er kommet for å bli, og den rangeres blant de beste festivalene i landet. Det er i hovedsak rock og metall med enkelte andre innslag.
Og sykdommen fikk alle vi som deltok. Vi trengte ikke tran, men det gikk med en del øl – etter hva jeg skjønte.
Hva skal til for å skape en slik festival. Musikk naturligvis. God musikk. Den beste musikken. Hvordan har arrangørene greid å tiltrekke seg musikk av dette formatet?
Jorddunstfestivalen er etter hvert blitt kjent i artist-Norge og blant rockepublikumet – etter hvert også blant metalldiggerne.
Festivalen har en general som ikke gir seg før han får tak i det beste.
Artistene blir mottatt og behandlet med stor gjestfrihet og får foruten betaling med seg opplevelser fra havgapet.
Det må nevnes at på et sted som Frøya oppheves generasjonsgrenser. Alle aldre deltar. Også for barna ble det arrangert musikk på dagtid. Og utover i de sene nattimer stod ungdommene (som var i flertall), voksen og moden alder side om side og digget det ene bandet etter det andre. Slettes ikke verst å avslutte med Dr.Midnight & the Mercy Cult og Hank von Helvete for til slutt å roe det hele ned med Greenland Whalefishers. Det var disse bandene undertegnede dro for å høre. Ellers ruslet hun rundt i området med hunden Leo og dro inn festivalstemningen, blide ungdommer på campen og i Valabakkan til og fra.
En presentasjon av musikken kan leses på Kristiane Drangers tilbakeblikk på www.punkrock.no
Og festivalens program kan leses her.
Rammen rundt en festival er også viktig. Her er lokale, dyktige arrangører, og det var forunderlig å oppleve at nesten alle i Staulkretsen (som denne grenda omtales som) deltok på en eller annen måte frivillig og bidro til å skape denne gode atmosfæren og rammen rundt hovedsaken, musikken. Ingen nevnt ingen glemt. Men det er bare å forberede seg på neste års Jorddunst og studere hjemmesiden www.jorddunst.no
Politisk refleksjon: Kultur skapes av mennesker. Kulturen er ikke noe som kan politisk bestemmes. Kulturutfoldelse ser en i alle lag og under alle forhold. Jeg skal ikke dra Maslows behovspyramide. Mye kunne sies om betydningen av å frigjøre mennesket for strevet med å dekke de grunnleggende behovene før det kan begynne å utfolde seg som menneske. Mye kan sies om alle menneskers rett til å være kulturmennesker. Jeg vil si noe om kulturbegrepet og oppfatninger av hva som er kultur. Aftenpostens kultursider har sin oppfatning. Og vi er kjent med skillet mellom finkultur og den mer folkelige kulturutfoldelsen som nok noen rynker på nesa av. For meg er det viktig å anerkjenne og løfte fram det folkelige kulturengasjementet og den folkelige kulturutfoldelse i språk, litteratur og musikk. Det er ikke en liten elitegruppe fra mer mondene kretser som skal få definere hva som er god og mindre god kulturutfoldelse eller kunst for den del. Musikkfestivalene med alle banda viser et mangfold både i musikkuttrykk og det rent tekstlige. Og her kommer ungdommen fram med sin livstolkning. Det dreier seg ikke bare om øl. Jeg er imponert. På Jorddunstfestivalen var det flere telt / scener, bl.a. et jammetelt for spontan kulturutfoldelse (musikkutfoldelse) fra de mer ikke-profesjonelle. Det tar jeg av meg hatten for. Dette teltet dro også folk.
Så når det bevilges penger til kultur, er det viktig å få med seg at det ikke er bare operaen som skal ha. Nå må ikke det frivillige kultur-Norge gjøre seg avhengig av offentlige midler. Og de fleste har så god råd i dag at de kan betale for å komme inn på festivaler. Men noe støtte trengs. Og litt økonomisk støtte er også oppmuntring og anerkjennelse.
Hurra for festival-Norge og for Jorddunst.
